4.6.1

Ansvarsgrunnlaget er bilansvarslova § 4. Alle de skadelidte har krav på erstatning fra bilens forsikringsselskap. Forutsetningen er at bilen har gjort skaden, jf. formuleringen «gjer». Det er ikke tvil om at bilen gjorde skaden i dette tilfellet.

Forsikringsselskapet vil vurdere alle påståtte skader i forhold til «motorvogn gjer». I det ligger en vurdering av årsakssammenheng og påregnelighet som i praksis kan skape mange spørsmål. Vi må i dette tilfelle anta at personskadene på kr 1 000 000 for hver, var en påregnelig følge av den skadevoldende handlingen.

Forsikringsselskapet vil etter dette bli ansvarlig for kr 1 000 000 til hver av de skadelidte. Skaden på bilen, som beløp seg til kr 100 000, blir etter bilansvarslova § 5a ikke dekket av forsikringsselskapet med mindre det er tegnet egen kaskoforsikring.

Etter å ha utbetalt forsikringsbeløp på totalt kr 3 000 000, vil selskapet vurdere om det er grunnlag for regress mot bilføreren i henhold til bilansvarslova § 12. Etter denne regelens punkt a, kan selskapet kreve penger tilbake fra føreren hvis han har vært grovt uaktsom. Spørsmålet blir da om det var grovt uaktsomt å søke etter ny radiokanal mens man kjører. En bilførers uaktsomhet må vurderes mot de strenge kravene som av trafikksikkerhetshensyn stilles til en bilfører. Kjøring mot rødt lys, høy fart i tettbygd strøk, hensynsløs forbikjøring osv. kan lett bli regnet som grov uaktsomhet. Det er sparsomt med rettspraksis som belyser grensen mellom grov og alminnelig uaktsomhet. I Avkortningsnemnda (AKN) er det en god del praksis. Her er noen eksempler fra nemndas praksis på forhold som ble bedømt som grovt uaktsomme:

• Bilfører leter etter mynter som skal brukes til bomringen og kjørte på bilen foran.
• Bilfører sovnet ved rattet.
• Bilfører skiftet kassett i kassettspilleren
• Bilfører fisket opp solbriller som hadde falt ned mellom setet og håndbrekket.

Eksemplene taler for at Anton var grovt uaktsom. Han risikerer derfor at forsikringsselskapet helt eller delvis retter regresskrav mot ham. Kravet kan imidlertid lempes etter skadeserstatningsloven § 5-2. Hvis selskapet krever full regress på kr 3 000 000, vil ansvaret ganske sikkert bli satt betydelig ned.

Anton kan også holdes personlig ansvarlig overfor skadelidte, det vil her si Marie og Trine, etter den vanlige skyldregelen i erstatningsretten, se bilansvarsloven § 11. Det er lite praktisk å gjøre dette når skadelidte har et forsikringsselskap å rette kravet mot, men teknisk sett kan de sette fram krav både mot selskapet etter § 4 og mot bilføreren personlig etter skyldregelen. Skulle begge bli ansvarlige, får de solidarisk ansvar, jf. skadeserstatningsloven § 5-3. Kravet mot Anton kan også i dette tilfellet bli lempet etter skadeserstatningsloven § 5-2.

4.6.2

Det kan først stilles spørsmål om Petter Ås, som eier av gressklipperen, kan få objektivt ansvar på grunnlag av bilansvarsloven § 4. Spørsmålet er da om gressklipperen er å regne som motorvogn som går inn under lovens forsikringsplikt, se bilansvarslova § 15. Hvis gressklipperen er en slik motorvogn, får Petter objektivt ansvar og må erstatte skadene på naboens tulipaner.

En selvgående gressklipper er i utgangspunktet en motorvogn etter § 3 første ledd fordi den har egen framdriftsmotor og går på bakken. Det er likevel lite rimelig at alle selvgående gressklippere skal omfattes av loven, for eksempel når de er så små at de ikke er egnet til å kjøre på vegen og begi seg ut i trafikken for å bli flyttet fra sted til sted. Departementet kan derfor i medhold av § 3 fjerde ledd, vedta forskrifter som unntar motorvogner, herunder noen gressklippere, fra loven. Departementet har derfor i en slik forskrift vedtatt:

Dette innebærer blant annet at gressklippere som ikke er bygd for å kjøre raskere enn 10 km/t, er unntatt fra bilansvarslova. Det må derfor foretas en konkret vurdering av gressklipperen til Peder Ås. Det er opplyst at den går på fire hjul, og at den har førersete og ratt. Det kan tyde på at den er egnet til å kjøre fortere enn 10 km/t, og at den kan kjøres på veg for å bli flyttet fra sted til sted. I så fall blir konklusjonen at naboen kan kreve erstatning av det forsikringsselskapet der klipperen skal være forsikret (§ 4).

Hvis klipperen skulle vært, men ikke er forsikret, kan naboen kreve erstatning av forsikringsforeningen, se § 10.

Siden vi ikke har nok opplysninger om gressklipperen til å avgjøre med sikkerhet om den går inn under loven, er det selvsagt fullt forsvarlig å komme til at bilansvarslova ikke gjelder.

Petter Ås vil også kunne få erstatningsansvar på grunnlag av skadeserstatningsloven § 1-2 nr. 1 (foreldrenes skyldansvar). Opplysningene om at nøkkelen stod i og at Petter så at sønnen klatret opp på gressklipperen uten å gjøre noe med det, kan tyde på at det foreligger skyldansvar.

De fleste hjemforsikringer har vilkår der selskapet dekker familiemedlemmers uaktsomme handlinger. Jeg har også sett slike vilkår som uttrykkelig slår fast at selskapet dekker skader som blir gjort av gressklippere som ikke kan kjøre fortere enn 10 km/t. På grunn av egenandel er det lite trolig at Petter vil la forsikringsselskapet sitt dekke skadene. Løsningen blir at han dekker skadene på tulipanene uten å trekke inn forsikringsselskapet sitt.

Objektivt foreldreansvar på grunnlag av § 1-2 nr. 2 er neppe aktuelt siden dette forutsetter uaktsomhet av barnet. Jonas er bare syv år gammel. Hans handling kan derfor ikke karakteriseres som uaktsom. Hans handling er bare et utslag av naturlig lek og nysgjerrighet. Det er derfor heller ikke grunnlag for å holde sønnen ansvarlig etter § 1-1.

4.6.3

De rettslige spørsmålene i oppgaven løses med utgangspunkt i reglene i bilansvarslova.

1. Erstatningsoppgjøret
   Det er en bil som har gjort skaden. Ansvarsgrunnlaget vil dermed være bilansvarslova § 4. Siden bilen skulle vært, men ikke var, forsikret, kan skadelidte rette kravet mot Forsikringsforeningen, jf. § 10 og formuleringen «bera skaden i lag». Forsikringsforeningen kan, etter å ha betalt erstatning til skiløperen, rette regresskrav mot den som har forsømt sin forsikringsplikt (Arne, som eier) eller mot føreren (Kristin), se § 13. Hvis kravene er urimelig store, kan det bli aktuelt med lemping.
2. Hvem skiløperen kan kreve erstatning av
   Skiløperen kan først og fremst kreve erstatning av Forsikringsforeningen etter bilansvarslova § 13. Han kan også velge å rette kravet direkte mot skadevolderen, det vil si mot Kristin som fører av bilen, og mot Arne som “sjåførlærer”. Grunnlaget for et slikt krav er imidlertid den ulovfestede skyldregelen. Oppgavens opplysninger kan tyde på at det er vanskelig å konstatere uaktsomhet hos Arne eller Kristin. Det kan virke som om hele ulykken var skiløperens skyld. Det er derfor aktuelt å vurdere nedsettelse av erstatningsbeløpet på grunn av skadelidtes medvirkning. Grunnlaget for slik nedsettelse er bilansvarslova § 7 hvis kravet bygger på bilansvarslova, eller skadeserstatningsloven § 5-1 dersom kravet bygger på vanlige erstatningsregler.
3. Personlig ansvar
   Fordi skaden er gjort av en motorvogn, vil skiløperen kunne kreve erstatning av bilens forsikringsselskap. Det eneste som da skal bevises, er at skaden er forårsaket av motorvognen. Teoretisk sett kan skiløperen holde bilføreren personlig ansvarlig. Mer praktisk er det at Forsikringsforeningen som utbetaler forsikring til skiløperen kan kreve beløpet tilbake fra den som har forsømt å forsikre bilen eller fra den som kjørte, jf. § 13. Arne og Kristin får på den måten et personlig ansvar overfor Forsikringsforeningen.